Ordtaket over er mye brukt, men alltid like relevant og aktuelt. De tusener som har gått på en smell og sendt penger til avsenderne av de berømte nigeriabrevene skulle nok ønske de hadde hatt dette i bakhodet. I den aktuelle finanskrisen er det også mange som har tapt mye pga. at de ikke tenkte på at det ikke finnes noen gratis lunsj. Eksemplene er mange, og ofte er motivene og årsakene rett og slett grådighet.
Edelstensbransjen er også en kjent scene for utallige historier om mennesker som har prøvd å bli rike i en fei. De fleste forsøkene har vært mislykket, og særlig de forsøkene der personene har gått inn i en bransje de ikke har hatt peiling på. De fleste husker kanskje “diamantsaken” der en viss familie svindlet en norsk bank for 25 millioner. Falske diamanter i god tro tatt i mot av banken som pant for et lån.
Da jeg jobbet i Bangkok, ble jeg kontaktet av to jenter som hadde kjøpt rubiner i India. De hadde kjøpt ”kjempebillige” rubiner (råkrystaller) hos en indisk familie de hadde blitt kjent med, og de hadde blitt fortalt at de kunne ta med disse rubinene til Bangkok, der de kunne få de slipt og tjene masse penger. Jentene var på jorden-rundt reise, og skulle være borte i 6 måneder. Med pengene de skulle tjene på å selge rubinene, håpet de at de minst kunne bli borte i 2 år.
For å gjøre en lang historie kort: Det var riktignok rubiner de hadde kjøpt, men materialet var av en slik kvalitet at det knapt nok egnet seg til pyntestein i gullfiskbollen… I stedet for å reise jorda rundt i 2 år, måtte jentene betuttet reise hjem igjen etter bare 2 uker. De hadde nemlig brukt hele reisebudsjettet sitt på rubinene…
Det er viktig at bjellen ringer dersom man i hjem- eller utland får tilbud som er så gode at de ikke virker sanne. Oftest er de ikke sanne. Dette gjelder spesielt smykker, diamanter og edelstener. Det eksisterer en markedsverdi på de aller fleste mineraler, og det er bare de som har dybdekunnskap og lang bransjeerfaring som kan ”deale” edelstener på grossistnivå.
Har man ikke kunnskapen bør man holde seg unna.
Historien om de norske jentene er bare en av en av mange historier og skjebner jeg møtte på i løpet av tiden jeg jobbet i Østen. Fellesnevnerne for de aller flestetilfellen av de var grådighet og mangel på kunnskap – en svært farlig kombinasjon. Moralen får være å alltid tenke på det med den gratis lunsjen; Den finnes som regel ikke…
Reklame for Tesori.no
Tilbaketråkk: There is no such thing… « Smykkebloggen